Sinkufôring kort fortalt
Invester i sinkuperioden og unngå plunder med dyrehelse, fruktbarhet og produksjon etter kalving.
Spesialrådgiver i Tine
.jpg)
Et godt opplegg for sinkyrne forebygger melkefeber, ketose, høyt celletall/mastitt, sur vom/forfangenhet og unødvendig stort holdtap.
Mange vil hevde at ny laktasjon starter med kalvinga. Forberedelseperioden før kalving eller sinkuperioden danner grunnlaget for en god og problemfri kalving og påfølgende laktasjon. Et godt opplegg for sinkyrne forebygger melkefeber, ketose, høyt celletall/mastitt, sur vom/forfangenhet og unødvendig stort holdtap. Problemer som gjerne oppstår i første del av laktasjonen og som får store konsekvenser for dyret, produksjonen, effektiviteten og økonomien. Oppsummert reduserer det bærekraften i melkeproduksjonen.
Fôr med lav energiverdi
Det handler om å få ned energikonsentrasjonen i sinkurasjonen uten at det reduserer fôrkvaliteten. Kyrne må få ete så mye de klarer uten at de legger på seg, ei heller går ned i vekt. På den måten opprettholder vomma funksjonen sin best mulig fram mot neste kalving. Kua blir best mulig rigget for et høyt fôropptak når kalven kommer og melka spruter. Samtidig skal behovene for protein og ikke minst kritiske mineraler og vitaminer dekkes
Hva må til for å få det til?
Sinkyrne bør helst flyttes til sin egen avdeling med egen fôring
Miljøskifte er positivt både for vellykket avsining og forberedelse for neste kalving
Opplegget krever et volumfôr med svært lav energiverdi som svært seint slått grassurfôr, frøhalm/høy, eller halm
Et proteinkonsentrat kan også være et nyttig verktøy for å balansere proteintilgangen
Kutting og blanding er helt klart en fordel, men ikke en forutsetning
Det viktigste er at alle sinkyrne har rikelig tilgang til sinkufôret hele døgnet
Sinkuperiodens ulike faser
Fjern-kalvingsperiode: Tidlig sinkuperiode fra avsining og fram til drektighetsdag 270
Nær-kalvingsperiode: Opptrappingsperiode før kalving etter drektighetsdag 270
Årsaken til at det i den senere tiden har blitt fokus på å dele opp sinkuperioden i to faser henger delvis sammen med energibehovet, men kanskje vel så viktig behovet for mineraler og vitaminer. Høytytende kyr som har produsert godt gjennom en lang laktasjon trenger påfyll og oppbygging av mineralreservene før neste laktasjon. Spesielle sinkumineraler har ofte til hensikt å gi negativ kation/anion-balanse i blodet hos dyra.
Dette er et kjent forebyggende tiltak som reduserer risikoen for melkefeber. Surgjøring av blodet vil trigge mobilisering av viktige mineraler som kalsium fra skjelettet. På den måten blir kua bedre rusta til å takle de brå overgangen fra sinku til melkeku.
Fjern-kalvingsperiode |
Nær-kalvingsdperiode |
|
|---|---|---|
Energibehov, MJ NEL20 per dag |
60–62 |
80–89 |
Energibehov, NJ NEL20 per kg TS |
5,1-5,3 |
6,0-6,4 |
Råprotein, g per kg TS |
120 |
130 |
Stivelse, g/kg TS |
– |
150 |
Kation-Anion-Differanse KAD |
– |
Mellom 150 og -75 |
Kilde: NorFor.
Den viktige sinkuavdelingen
En velfungerende sinkuavdeling med godt management vil være den beste forebygging mot feite kyr ved kalving, utfordrende kalvinger, dropp i fôropptak, mobilisering av fett fra kroppsreserver og holdtap etter kalving. Et viktig tiltak for bedre dyrehelse og fruktbarhet og som bygger effektive og gode grovfôrkyr med redusert risiko for produksjonssjukdommer og mye plunder. En sjeldent lønnsom investering. Du trenger heller ikke propylenglykol. Godt sinkumanagement er den beste forebygging

